Vitiligo er en relativt vanlig hudtilstand som kan forårsake store belastninger på grunn av sin uvanlige og synlige effekt. Sykdommen kan starte i alle aldre, men debuterer hyppigst i alderen 10-30 år og rammer ca.1% av verdens befolkning.

Vitiligo areata er en ervervet tilstand av depigmenterte hudområder som følge av at pigmentceller dør. Depigmenteringen kan oppstå hvor som helst på kroppen, men brer seg oftest symmetrisk på de to kroppshalvdelene. Fremstikkende hudområder som for eksempel knoker og ansikt er særlig utsatt, men også områder rundt kroppsåpninger samt lyske og armhuler. Hudområder som har hatt rifter, skader eller solbrenthet er spesielt utsatt.

Det er ingen kløe eller flassing, men flekkene blir lett solbrente på grunn av manglende pigment og tydeliggjøres ved soling fordi det omliggende pigment blir brunfarget. Sykdommen har ofte en trinnvis utvikling, idet den kan utvikle seg raskt over uker til måneder for deretter å kunne være stabil over år. Pigmentet kan unntaksvis komme spontant tilbake. For dem som får sykdommen er det særlig de psykososale faktorer som er mest plagsomme.

Hva forårsaker vitiligo?
Årsakene til vitiligo er uklare, men man opererer med tre hovedteorier. Det er imidlertid sannsynlig at det er mer enn én årsak til sykdommen.